MENNESKET I KUNSTEN

ARBEIDSKRAV 1

Del 1:

Du skal skisse ditt eget portrett flere dager over tid. Du skal tegne minimum 15 av dagene i perioden. Fokus: strek og ulike tegneredskaper. Minimum 10 blindtegninger av ansikt med speil. Minimum 10 skisser av ansikt med speil (fra 2 - 5 min). Minimum 10 skisser av portrett tegnet etter egen forestilling. Hva oppdager du underveis og i ettertid? Stikkord: strek - tempo - kraft - sinnstilstand - fange et utrykk - sensitivitet - følsomhet - tegneredskap. Skriv korte notater/stikkord til hver tegning. Hvordan påvirker tid og sted skissen? Hvordan påvirker tempo og kraft skissen? Notatene danner utgangspunkt for didaktisk del.

Utstyr: A3 skisseark - blyanter i ulik hardhet - 4H - 3B og 6B. Pastellkritt, hårspray eller fixativ.

I denne første del skal vi altså tegne 30 skisser av portrett. På en periode på 30 dager vil det i snitt si en tegning hver dag. Det høres ut som en voldsom jobb og man kan stille seg spørsmål om hvorfor vi skal tegne det samme så mange ganger på rad. Mange barn (og voksne) har en teori om at de selv ikke kan tegne, og tenker også at det er en umulig oppgave for dem å beherske en slik egenskap. Det er en stor misforståelse. Å tegne er en egenskap som mange vil klare å tilegne seg, men de fleste vil trenge mange timers øvelse for å få det til. Å tegne er å se, og vi trenger alle øvelse i dette. Den største "tabben" mange gjør er å tegne objektet slik en tror det ser ut, og ikke slik det virkelig ser ut. I forhold til menneskekroppen blir det fort feil hvis vi tegner mennesket fra andre vinkler enn det som er standard - rett forfra.Å gi oss elever en slik oppgave som gjør at vi ofte må ha fremme tegneblyanten, og det gir oss masse verdifull trening i å se. Jeg er ganske sikker på at den første og den femtende tegningen hos de fleste blir ganske forskjellig. Blindtegning er en tegning som tvinger oss til å bare se på objektet, ikke ned på arket. Dette er en fin øvelse for å se etter linjer og former, uten at resultatet nødvendigvis blir så veldig naturalistisk.

Her kommer et utvalg av mine tegninger:

Blindtegning

Portrett etter egen forestilling, 3 - 5 min

Portrett med speil, 5 min

Del 2:

SKRIKET - studie - portrett i kull. Du skal ta et bilde av det selv eller en annen (få gjerne hjelp av en medfotograf). Fotoet skal danne utgangspunkt for en studie. I fotoet skal en skrike. Det skal kun være en lyskilde i fotoet og den skal komme fra en side, se foto "Marit" av Sidsel Jakhelln Semb. Lyssett ansiktet slik at du har høylys og skygge. Vi jobber med gråtoneskalaen for å skape illusjon av form, lys og skygge. Erfar kullets muligheter.

Du skal bruke maskerinstape (ca 2 cm. bred) som en ramme rundt tegningen. tape i ytterkant. Hjelpemidler rutenett. Print bildet i A4 - putt det i en plastlomme. Del bildet i 5 cm rutenett, gjør det samme med A3 arket, bare her i 7,5 cm rutenett. Stående format. I prosessen er det viktig å bytte mellomå se deler og helhet. Du skal bruke en hard blyant for å tegne opp svake hjelpestreker før du går igang med kull. Tegningen skal være ferdig og tas med til samling.

Utstyr: Tegneark A3 (ikke glatt papir) - kull - maskeringstape - knettgummi - pensel 5 cm - pensel 1 cm - hårspray/fixativ

Slik løste jeg oppgaven:

Siden jeg ikke hadde noen medfotograf valgte jeg å bruke selvutløser for å ta bilde.

Originalt foto

Nettopp startet skyggelegginene etter at konturene er på plass

Detalj . nesten ferdig tegning

Ferdig tegning

I ettertid er jeg litt usikker på om jeg har misforstått noe av oppgaven, da mitt bilde er vesentlig mørkere sammenlignet med de andre i klassen. Jeg får vurdere om jeg skal lage et nytt bilde senere. I tillegg oppdagen jeg etter en god stund at tegningen hadde havnet på feil type papir, slik at det er vanskelig å få de mørke feltene helt sorte. Det var også vanskelig å få jevn skravering. Maskeringstapen hang også fast i kanten slik at det ble en noe ujevn kant noen steder.

Del 3:

Profilbilde - sosiale medier - hvordan fremstiller du deg selv? Du skal ta et nytt bilde av deg selv som du skal bruke i sosial medier. Prøv å være kreativ og tenke utenfor boksen. Ikke vær redd for å være ærlig. En del av utfordringen i denne oppgaven er at du skal bli bevisst på hvordan du kommuniserer gjennom fotografiene. Hvordan tenker du i denne prosessen? Hvordan komponerer du? Hva vektlegger du? Hva forteller bildet om deg? Karakter - personlighet - virkemidler. Hvordan kan bilde representere et tidsbilde? Hva karaktiserer sosiale mediers måte å fremstille mennesker på? På hvilken måte kan dette brukes i undervisningen? ca 250 ord. 

Fotoprosjektet se meg: http://www.seemeg.no

Utstyr: Kamera

Begrunnelsen for profilbildet er så personlig at jeg ikke ønsker å legge den ut på nett. Men her ser dere noen prosessfoto og det endelige resultatet.

Prosessfoto

Endelig resultat

Del 4: Tegneaksjoner i store formater (gjennomføres under samling). Utføre tegneaksjoner på stedet. Digital dokumentasjon. Hva opplever du med å tegne på denne måten? Hvordan kommer du til uttrykk gjennom tegningen?

Utstyr: Kull, grafittstift, pastellkritt, og papir på rull

Første dag på samling arbeidet vi mye med å plassere de forskjellige kroppsdelene riktig i forhold til hva som er normale proporsjoner i et menneske. Etter å ha trent på dette på en person som stod rett opp og ned, ble det straks ganske mye vanskeligere når modellen sitter, ligger eller står på en måte hvor en ikke kan tenke de samme proporsjonene lengene. Armer og ben blir forkortet etter hvilken vinkel de står i, i tillegg må en tenke på å få frem om personen lener seg forover eller bakover. Vi prøvde forskjellige medium å tegne med, men min favoritt var gråblyant. Da kunne jeg få med litt detaljer, samtidig som tegningen ikke ble så "grisete". Når jeg sammenlignet meg selv med de andre studentene, så oppdager jeg at jeg er i en katori som har en klussete, og relativt grov strek. Jeg tegner i vei i det minuttene begynner å telle, og korrigerer heller streken etterpå hvis jeg ser det blir feil. Jeg legger også fort på skygge på figuren for å markere formene. Da synes jeg det er lettere å se om proporsjonene blir riktig eller ikke. Det er også et velkjent triks å ta bilde av tegningen. Da får du fort et nytt blikk på tegningen, og det er lett å se om noe bør forandres. 

Birgitte sitter modell mens vi andre tegner henne!

BLINDTEGNING

Mange kan spørre seg hva som egentlig er vitsen med å tegne blindtegning. I tillegg til å ufarliggjøre det å tegne fordi det ikke er poenget at tegningen skal ligne, kan vi likevel se i en blintegning om eleven ser nøye på modellen den tegner. Et eksempel kan være om benstillingen blir riktig i forhold til modellen.

KROKI - blindtegning, 2 min

BEVEGELSESTEGNING

I en bevegelsestegning oppdaget vi raskt at det viktigste var å få med hvilken vinkel armer og ben har. Mer fikk du nesten ikke tid til. Du måtte ha proporsjonene i bakhånd og bruke øyemål, for det var ikke nok tid til å måle og tegne samtidig.

Bevegelse, 1 min

Bevegelse, 1 min

Bevegelse, 1 min

KROKITEGNING
Når vi skulle tegne modellen i så lenge som 15 minutt var det viktig å få proporsjonene og vinklene på plass før en begynte å skravere. På tegningen under  så jeg først etter at tiden var gått at personen mangler hals, og hodet er blitt feil i forhold til resten av kroppen.

I denne tegningen av Birgitte var det viktig å få frem at hun sitter bakoverlent. Det var også vanskelig å tegne beina fordi de blir ganske forkortet så lenge hun sitter oppå et bord. Nok en gang ble hodet litt lite i forhold til resten av kroppen.

DIDAKTISK DEL: Drøft dine egne tegneerfaringer opp mot essayet "tegning er et genialt universalspråk." Ha fokus på eleven og fagdidaktikk.

Tegning – et genialt universalspråk

”Å, så flink du er til å tegne!”

”Så fint bildet ditt ble!”

Vi kjenner til kommentarene som fort utspiller seg i en barneklasse hvis de blir satt til en tegneoppgave.  Noen har stor tro på seg selv og tegner i vei, mens for andre butter det fort imot fordi de ser selv at de ikke får det til å se ut slik de ønsker. Når de blir litt eldre uttrykker mange at tegning noe av det verste og kjedeligste oppgaven de kan få. Jeg tror den manglende motivasjonen bunner i at mange etter hvert ikke ser poenget med å kunne tegne, og de føler selv at de ikke behersker det å tegne.

Som ungdom (14-15 år) hadde jeg selv ingen begreper av hva det ville si å tegne. Jeg beundret min far som kunne lage morsomme tegninger, og forstod ikke hvordan han fikk det så bra til. Dette var helt til jeg begynte i 1. Videregående (datidens formgivningsfag) og traff en aldeles inspirerende, oppmuntrende og god lærerinne.  Hun startet året med forsiktig skravering og diverse oppgaver der vi ble kjent med tegnemediet. Og avsluttet året med at vi tegnet en kulltegningen av en menneskekropp. Denne avslutningstegningen var så bra at vi alle sammen rammet den inn, og jeg har selv hatt den hengende på veggen i mange år. Jeg minnes stadig dette skoleåret når jeg ser denne tegningen. Jeg startet altså i klassen med en oppfatning av at jeg overhodet ikke kunne tegne, og avsluttet året med en av de vakreste tegningene jeg har laget i hele mitt liv. Hva skjedde dette året, har jeg mange ganger spurt meg selv. Det er uten tvil lærerens veiledning som bidrog til den voldsomme utviklingen. Siden den gang har jeg forstått at det å tegne er en egenskap som det er fullt mulig å lære seg, men det krever trening, praktisering og øving i å se. Når det går lengre tid uten at jeg tegner så merker jeg selv at jeg mister noe av det jeg engang kunne. Jeg må tegne mange tegninger for å ”få det inn i fingrene igjen…”

Mine første tanker etter å ha lest artikkelen er at jeg ikke har tatt oppgaven min som kunst og håndsverklærer alvorlig, og at jeg har sviktet elevene i å motivere dem til å lære å tegne. Utfordringen ligger i å gjøre tegnetimene morsomme, lærerike og ikke minst gi elevene en opplevelse av mestring. Jo eldre elevene er, jo mer må de føle at dette er noe de har behov for å kunne.

Når jeg nå reflekterer litt mer rundt det å bruke tegning som språk, vil jeg i fortsettelsen som lærer tenke mer tverrfaglig rundt kunst og håndverksfaget. Man bør bli mye flinkere til å trekke inn naturfag, samfunnsfag og historie, og f.eks jobbe med illustrasjoner eller arbeids/forsøkstegninger. I norskfaget er jo mulighetene for å lage illustrasjoner til tekstene de har skrevet. Jeg hadde en gang et billedbok-prosjekt hvor elever på mellomtrinnet skulle lage bøker til valgfri aldersgruppe. De elevene som følte seg usikre på sine tegneferdigheter valgte bøker for lav aldersgruppe fordi de tenkte at de barna ikke ville være så kritiske til hvordan de tegnet. Det de ikke visste den gang er at tegningen er mye viktigere enn teksten når de minste barna skal lese en bok. Å lage tegninger som ble av betydning for noen andre opplevde elevene som meningsfullt og motiverende. Jeg ser nå at jeg også må bruke lignende muligheter i andre fag og andre sammenhenger.

Som lærer er det jeg som står ansvarlig for å formidle tegneglede og tegnekunnskap til mine elever. Jeg ser at det er en stor utfordring i den norske skolen at mange kunst og håndverkslærere er godt til å drive med praktiske prosjekter (gjerne fordi det er en del av hobbyen deres). Men jeg tror dessverre det er et mindretall som kjemper og ivrer for tegningen. Jeg tror det er mange som ikke har kunnskap nok, og som selv kan tegne. Slik er det i hvert fall i det miljøet jeg kommer fra. Hvis en som lærer ikke har kunnskap og kan tegne selv, tror jeg det er en stor utfordring å skulle lære elevene noe. Jeg tror det bortimot umulig.

Etter å ha diskutert med medstudenter er det flere som synes at dette temaet om tegning under middels interessant. Dette er synd, og står litt i konflikt med budskapet til Knut M. Nesse i artikkelen. Det er å håpe at de fleste har skiftet mening etter å ha arbeidet med denne artikkelenJ!