Eksamen, del II: Trykk til snowboard

Min første tanke var at jeg ville lage et trykk som jeg selv kunne tenke meg å bruke i skibakken. Jeg synes mange snowboard i dag har moderne ”street-art”-inspirerende trykk, og personlig synes jeg det blir litt for mye farger og former til at jeg liker det. Jeg er utrolig opptatt av den norske kulturarven, og jeg var bestemt på at jeg dette ville jeg la komme til uttrykk også i denne oppgaven.

Inspirasjonskilde

Som inspirasjonskilde til snowboardet skulle vi bruke et 2-dimensjonalt verk fra modernismen eller samtidskunsten. Jeg kjente ikke til noe verk fra før som jeg ville bruke i denne oppgaven. Dermed startet jeg med å søke på nettet. Med søkeordene ”norsk samtidskunst” var det etter hvert tre kunstnere som interesserte meg. Disse var Siri Espeseth, Anne Langsholt Apaydinli og Anne Ingeborg Biringvad. Felles for alle disse kunstnerne var at de hadde latt seg inspirere av tekstilkunst i sine verk. Valget falt på Anne Ingebord Biringvad og hennes verk ”Ingeborgs kors”.

Anne Biringvad: Ingeborgs kors, 240x183cm, 2011

Anne Ingeborg Biringvad (født 1967) er kjent for å lage skulpturer og tekstilmalerier der hun bruker gamle broderier, prydsøm og annet håndarbeid som ofte blir karakterisert som umoderne. Dette setter hun inn i nye sammenhenger. Gjennom verkene ønsker hun å billedliggjøre hva som går tapt i vårt konsumsamfunn. Samtidig retter hun fokus mot kvinner som tidligere har brukt mye tid, arbeid, utholdenhet og kunnskap for å lage disse tekstilene.

Anne Biringvad hadde flere av sine verk utstilt på Trøndelag senter for samtidskunst fra juni – august 2013. På den utstillingen var det valgt ut kunstnere som på ulikt vis rettet skarpe blikk på samtiden og de samfunnsmessige utfordringene vi står overfor.

Ingeborgs kors – en beskrivelse

Hoveddelen i ”Ingeborgs kors” er et uferdig plattsømbroderi med åttebladsroser. Du kan også se to andre uferdige broderier i bildet. Det ene er et rosebroderi i plattsøm øverst i høyre hjørne. Nederst på bildet ser du et korstingsbroderi som egentlig kunne blitt en liten duk. Åttebladsrosene i hoveddelen kunne se ut til å være på vei mot å bli et åkle. Biringvad har brukt maling for å gjenta deler av motivet, f.eks korsene som er malt i nedre høyde del av bildet. Mange forskjellige deler er komponert sammen i bildet, men likevel kan vi si at det fungerer på en god måte.

Tittelen ”Ingeborgs kors” er en interessant tittel.  Sikter Ingeborg til kunstneren selv? Hvorfor er ikke broderiene ferdig? Har det noe med korset å gjøre? Rakk kvinnen som broderte dem aldri å bli ferdig før hun falt bort? Når broderiene står uferdig får det meg som betrakter til å reflektere over hvorfor det er slik. Vi kan si at det uferdige blir noen åpne rom i bildet som betrakteren kan ferdigstille.

Ved å trekke inn åkle, broderi og åttebladsrose blir vi dradd inn i den norske kulturarven, noe som er verd å studere nøyere. Broderiet har gjennom tiden vært knyttet til kvinnen, hjemmet og det dekorative. Her setter Biringvad broderiene inn i en ny sammenheng som gjør at vi sanser det på nytt i den sammenheng det nå er kommet i. Når Biringvad lager et slikt verk får det meg til å tenke meg nøye om neste gang jeg finner noen gamle tekstiler. Jeg vil vurdere om de kan brukes til noe fremfor bare å kaste dem.

Grunnleggende kunstteori

”Blikk for bilder” av Gunnar Danbolt presenterer 4 ulike teorier om kunst:

•  Imitasjonsteorien
•  Uttrykksteorien
• Modernistiske og formalistiske teorier
•  Opplevelses- og resepsjonsteorien

Den fjerde og siste teorien (opplevelses- og resepsjonsteorien) handler om forholdet mellom kunstverket og betrakteren. Med resepsjonsteoriene ønsker kunstneren å fremkalle følelser eller provoserer gjennom kunstverket sitt. Det er interessant hvilke reaksjoner som kommer etter at en har betraktet et kunstverk. I tillegg til billedkunst blir det også brukt foto, film, performance eller installasjon som fremskaper de samme reaksjonene. Sistnevnte typen kunst kan være slik at den bare varer i øyeblikket, mens det må foto/film til for å dokumentere kunsten for ettertiden. En slik konseptkunst kan fremkalle en rundgang med aktivitet hos betrakteren. Først vil kunsten skape reaksjoner som vil fremkalle refleksjon. Deretter driver en erkjennelsesarbeid hvor en bearbeider følelsene. Så må betrakteren bruke sin egen kreativitet for å forstå og fylle verket med betydning. Dette kan igjen skape nye reaksjoner.

Anne Ingeborg Biringvad mener jeg tilhører under resepsjonsteoriene. Kunstneren fremkaller følelser hos betrakteren,  og enkelte kan nok bli provosert når de ser et slikt kunstverk som ”Ingeborgs kors”. Jeg ser for meg at hvis jeg hadde vist det til min bestemor hadde hun synes det var helt forferdelig at noen hadde ødelagt slike vakre broderier med å henge de sammen i et slikt bilde som det er vanskelig å se sammenhengen i. At det i tillegg er brukt maling, vil mange håndarbeidskvinner synes er galt.

 Jeg selv synes det er flott at noen bruker kunsten til å sette fokus på gammelt håndverk. Hvis det provoserer skaper det likevel følelser og man blir engasjert. Jeg tenker at det er mye viktigere at tekstilene blir brukt for å formidle noe, enn at de blir kastet eller ligger nedstøvet på et loft.

Kilder:

• Gunnar Danbolt: Blikk for bilder
• Artikkel: Det er ikke godt å si – om tilblivelser i Anne Birigvad
• http://www.samtidskunst.no/events/anne-biringvad-francis-enebeli/
• http://biringvad.no

Mitt snowboard - fra ide til produkt

Jeg synes at Biringvad sitt  bidrag med å trekke frem gamle broderier er inspirerende, og jeg vil på samme måte bruke broderi som inspirasjon i mitt snowboard. Jeg lette i bilder fra gamle åkle for å finne et mønster som jeg synes fungerte, og det du ser på bildet under synes jeg var veldig fint.

Jeg startet med å lage en enkel skisse av hvordan broderiet skulle bli brukt på snowboardet på fremsiden, og hvordan jeg tenkte at baksiden skulle se ut.

FORSIDEN:

Tanken var at broderiet på fremsiden skulle virke uferdig på samme måte som broderiene til Anne Biringvad. Jeg ønsket å lage et moderne uttrykk av broderiet, derfor var fargevalget viktig. Jeg laget mange fargeprøver med tusj og ruteark for å se hvilke fargekombinasjoner jeg likte best

Til slutt stod valget mellom de to du ser under. Jeg valgte fargekombinasjonen til høyre. Da brukte jeg to rosafarger, to grønnfarger og en blågrå farge.

Etter å ha brukt tusj på skissene synes jeg det fungerte så bra at jeg ville bruke det på det endelige produktet også. Jeg fant frem en gammel rull med hvit tapet og tegnet omrisset av et snowboard i størrelse 1:1. Det vil si at snowboardet bli 150 cm langt og 23 cm bredt. Jeg valgte å arbeide i full størrelse fordi jeg så for meg at det ville være den beste måten å få tegnet et detaljert broderi. Jeg rutet opp 0,5x0,5cm på hele snowboardet, så var det klar til å  begynne fargeleggingen.

Fargeleggingen ble mer tidkrevende enn det jeg hadde sett for meg. Likevel kom i mål med fremsiden slik jeg hadde tenkt.

Detaljbilder fra snowboardet:

BAKSIDEN:

Siden jeg hadde arbeidet for hånd med fremsiden tenkte jeg at jeg skulle arbeide digitalt med baksiden. Jeg hadde allerede bestemt meg for at logoen skulle være den sentrale delen av baksiden. Jeg ville ha sammenheng mellom de to sidene i fargevalget.

Jeg laget omrisset til snowboardet etter samme størrelsesforhold som forsiden. Det var litt vanskelig å få til den samme buen i enden. Likevel likte jeg buen på den digitale versjonen bedre enn fremsiden.

Jeg satte inn logoen ganske stor  og litt forskjøvet til den ene siden. Jeg vurdere å sette inn enkelte elementer fra broderiet på fremsiden eller noe annet broderi. Jeg vurderte også å sette inn en malt rose eller lignende slik det er i ”Ingeborgs kors”. Men siden det er så mye som skjer  på fremsiden var jeg fornøyd med å ha den enkel. Jeg ville ikke at baksiden skulle konkurrere med fremsiden.