Akvarellmaling

Kilde: http://husnes.org/tag/palett/

I arbeidkrav 2 er det et kriterie at vi skal gjøre oss kjent med ulike akvarellmalingteknikker.

Akvarellmalerier er kjent allerede fra oldtiden, blant annet fra egyptiske veggmalerier. I middelalderen ble akvareller også brukt som bokillustrasjoner. Teknikken er siden svært mye brukt pga. sin enkelhet. Av kjente akvarellmalere kan nevnes Eugène Delacroix, Claude Monet, og særlig Paul Cézanne. Under glansperioden på 1700-tallet brakte også kunstnere som John Cotman, John Constable og William Turner denne teknikken opp på et svært høyt nivå. Både impresjonister og ekspresjonister utviklet akvarellteknikken senere.

Akvarellmaling er meget populært idag, mye pga den raske veien til et ferdig resultat, og relativt små utgifter for å starte. Papiret er en av de viktigste delene i akvarellmaling. I ekte akvarellmaling brukes ikke fargen hvit; man lar papirfargen erstatte det hvite. Papiret fås i mange kvaliteter og med ulik overflatestruktur og tykkelse. For god kontroll med teknikken er det viktig å kjenne papirets begrensninger og muligheter.

De beste akvarellpenslene er laget av de ytterste halehårene på sobelmåren. De er dyre, men gir svært god kontroll. I litt billigere pensler er sobelhår blandet med syntetiske fibre. Pensler av syntetisk materiale er dessuten sterkt forbedret i forhold til tidligere.

To viktige teknikker innen akvarellmaling er «vått-i-vått» og «tørr-teknikk». Vått-i-vått innebærer at man lar fargene flyte over i hverandre på papiret. Dette betyr begrenset kontroll over resultatet, men kan gi flotte effekter. Ved tørr-teknikk bruker man svært lite vann i penselen, noe som kan gi «uregelmessige» malestrøk.

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Akvarell