NABOSPRÅK OG NABOSPRÅKUNDERVISNING

Bildet hentet fra: https://www.skolverket.se/skolutveckling/inspiration-och-stod-i-arbetet/stod-i-arbetet/undervisning-i-nordiska-sprak

Visste du at 20-23 millioner mennesker kan forstå deg når du snakker norsk? Har du tenkt over at når du leser en svensk eller dansk tekst er 80 - 90% av alle ordene like eller ligner på norske ord? Avhengig av hvordan man teller finnes det mellom 5000 og 7500 språk i verden, men bare 5% av dem har mer enn 1 million brukere. Det vil si at at norsk kommer høyt oppe på lista over antall brukere i verdenssammenheng. 

I “Nabospråk og nabospråkundervisning” skrevet av Stian Hårstad, kommer han med flere gode begrunnelser om hvorfor vi må verdsette vårt norske språk, og hvorfor det er viktig å få kjennskap til nabospråkene våre. 

• De færreste nordmenn mestrer engelsk (eller andre fremmedspråk) like godt som norsk. De aller fleste klarer ikke å uttrykke seg like nyansert, overbevisende eller flytende på et fremmedspråk slik som man kan gjøre på morsmålet sitt. (s.11)
• Hvis vi opprettholder og videreutvikler det skandinaviske språkfellesskapet, har vi et felles språksamfunn som står sterkt i verdenssammenheng. (s.11)
• Ettspråkprinsippet vil si at man evner å kommunisere på tvers av språkene. Man forstår (muntlig og skriftlig) svensk og dansk, for deretter å respondere på norsk. Ved å kommunisere på denne måten slipper man en tredjespråk som et mellomledd, men det krever at begge parter evner å forstå hverandres morsmål. Hårstad skriver at et motto kan være “Snakk skandinavisk når du KAN, engelsk når du MÅ!”. (s.13)
• Ved å bli bedre kjent med dansk og svensk, vil vi få en bedre forståelse av hvordan språket vårt er satt sammen. Vi vil få en metaspråklig bevissthet, det vil si at vi vil lære mer om vårt eget språk når vi blir kjent med nabospråkene (s.14)

Å være norsklærer handler ikke bare om å innfri kompetansemålene i løpet av skoleåret. For meg handler det om å gi elevene gode opplevelser i arbeid med språket. Barna skal oppleve utvikling og mestring, de skal få utvikle seg kreativt og de skal oppleve at innholdet i norskfaget føles meningsfullt og nyttig. Å forholde seg til et læreverk kan oppleves trygt når man f.eks kommer som nyutdannet lærer inn i skolen, men på sikt mener jeg læreverk hemmer meg hvis jeg skal undervise etter de prinsippene jeg har beskrevet ovenfor. Det kommer bare flere og flere nettressurser der ute som både er oppdaterte på ting som barn/unge bryr seg om, men samtidig har et solid faglig fokus. Jeg synes det er befriende som lærer å kunne hente informasjonen der jeg finner med mest nyttig, fremfor å jobbe meg gjennom ei lærebok skrevet av noen få forfattere.

I kompetansemålene etter 7. trinn står det at elevene skal kunne “lese enkle tekster på svensk og dansk og gjengi og kommentere innholdet”. Målet med nabospråkundervisning er å lære elevene til å kunne motta og forstå informasjon, og man har derfor fokus på lytting og lesing. Man trenger ikke tenke på å gjøre elevene gode til å produsere tekst på nabospråket, for hvis man forholder seg til ettspråkprinsippet, så vil elevene kommunisere ut på sitt eget morsmål. (s.32)

Foreningene Nordens forbund har en gratis undervisningsplattform (https://nordeniskolen.org/nb/) som gir lærere i skolen mulighet til å undervise i ulike temaer omkring de nordiske språkene. Nettsiden er med på å styrke forståelsen av nabospråkene norsk, dansk og svensk for barn og unge i hele Norden. Nettsiden har delt innholdet i 3 emner:

• Språk og kultur
• Historie og samfunn
• Klima og natur

I tillegg kan du som gjennom nettsiden enkelt få kontakt med en vennskapsklasse i et av de nordiske landene.


Hvis elevene sliter med å forstå hvorfor de skal arbeide med nabospråk i norsktimene, synes jeg snøball har laget en fin film med ungdom som snakker om verdien av det språklige fellesskap i Norden, og om hvorfor det er så viktig å bruke morsmålet sitt når man møter nordiske naboer. Denne filmen er en fin innledning til emnet om nabospråk.

Hvis vi ser nærmere på det undervisningsopplegget som er lagt ut for 5 - 7. klasse (hvor jeg underviser), er det delt opp i følgende temaer:

• Norden synger
• Forsoning
• Nordiske fortellinger
• Kjærlighet og vennskap
• Familie
• Utfordringer og kamper
• De nordiske språkene
• Språkhistorie
• Språkkunnskap

De første emnene er litterære emner hvor man blir kjent med nabospråkene gjennom tekst, lydbok og film. De siste emnene er språklige emner som forteller mer om opphavet og historien til språkene. I tillegg disse emnene er det fagtekster og filmer om andre aktuelle temaer.

Til hvert emne er det en introduksjon som forteller noen om hvorfor akkurat det emnet er valgt. Videre sier lærerveiledningene noe om formålet med oppgaven og hvordan temaet er bygget opp. Til slutt ligger en kommentar til de oppgavene som ligger ute til emnet.

Totalt inneholder nettsiden masse stoff, og som lærer kan du velge ut det som passer for din klasse. Innenfor hvert emne er det også mulig å variere med hvilket språk du har fokus på. Denne valgfriheten synes jeg er veldig bra, og det gir meg som lærer mulighet til å tilpasse emnene til den klassen jeg har, slik at jeg ikke velger de samme temaene år etter år.. Å skape variasjon i undervisningen er ikke bare greit for elevene, men det er helt avgjørende for meg som lærer for at jeg skal være motivert og gi det lille ekstra.

Litteratur:

• Hårstad, Stian (2015).  Nabospråk og nabospråksundervisning. Oslo: Cappelen Damm akademisk.